For en onsdag

Det er så deilig å våkne opp med hodepine. Heldigvis rakk jeg å levere Teodor i barnehagen før det slo til for fullt med migrene. Så tilbringte hele formiddagen i senga før jeg kom meg på jobb. Eller kom meg til byen, hvor det ikke var noe parkering å finne. Det sto faktisk FULLT i parkeringstunnellen. Heldigvis har sambo en snill kompis som kunne kjøre meg på jobb og etter mye mas så kom sambo og Teodor for å hente meg. Etter en dag med hodepine skulle jeg slappe litt av, men har nå sittet med jobb i hele kveld. Og nå er det så sent at det blir kun tid til en dusj og så er det rett i seng.

Jeg sovna lett i går og håper det samme skjer i natt. Er i litt sånn merkelig form og humør om dagene. Går mye rundt og tenker for meg selv. Har litt problemer med hvordan jeg skal forholde meg til enkelte personer. Føler meg usikker så fort jeg åpner munn. Redd for å si noe galt, for at jeg skal tråkke på noen tær, være meg selv for mye osv osv. For hvem liker vel meg når jeg er 100% meg selv???

Fikk tak i forsikringselskapet idag så er spent på hvor lang tid det tar nå før vi får et endelig svar på hvordan vi løset dette med varmekablene på soverommet. Skulle helst hatt det gjort før påsken, både for vår del og for han som skal snekre gulvet sammen igjen. Og ja litt for min del også, for da har jeg mulighet til å være hjemme når det skjer. Må nyte synet av en håndverker i arbeidsklær mens man kan....;)

Uansett...håper bare ikke jeg sa noe klønete og rart igjen så alt bare blir tull. Hadde vært så typisk meg når jeg endelig har ting på stell.